Hvil i fred min venn, jeg vil aldri glemme deg. Du var det snilleste og beste mennesket jeg har møtt.
Peder du har satt dype spor me ditt gode smil, smittende latter,din omsorg for andre og laget mange gulløyeblikk.Jeg minnes tidene i Pressverket,turer og sammenkomster.Vi måtte til slutt gå alle mann, men du var den som holdt på samholdet.Du tok telefonen og slo av ein prat,vi ringtes titt og ofte.Alltid kjekt å prate med deg.Humøret var der helt til det siste,og du fikk meg til å le med dine herlige komentarer.Vi hadde planer når alt var over og du ble frisk,vi skulle samle hele skiftet til en heidundrende fest.Slik ble det desverre ikkeDu var så glad i livet.Du og Laila sku nyte pensjonisttilværelsen.
Jeg er så takknemlig for at jeg har hatt deg i livet mitt,for at jeg har fått besøkt deg både hjemme og på sykehuset med varm velkomst av både deg og Laila.
Minnene har jeg lagt på hjertet.
Tankene mine går til Laila og familien.
Hvil i fred Peder,du etterlater deg et stort tomrom.
«Sorg er kjærlighetens pris!»