Gerd Lillian Lindø Johnsen

Gerd Lillian, eller bare Gerd, som hu sjøl foretrakk, kom te verden på fødehjemmet i Haugesund den 9. november i 1944. Faren, Sigurd, va både sjømann og trubadur. Han spilte trekkspill, og morå, Ruth, var hjemmearbeidande. Den lille familien bodde på Vormedal. Faren byggde et hus te de. Gerd var den som tok det førsta spadestikket på hustomtå, då va hu ca 5 år. Foreldrene skilte lag og hu vokste opp hos sin far. Han fant seg etter kvart ein nye ektefelle, Marie. Da morå, Ruth, etablerte seg på nytt på østlandet, fikk Gerd to halvsøsken. Dei hadde kontakt som voksne og dro på besøk til hverandre i ferier. De første 7 skoleårå var hu elev på Thuastad skole og blei glad i å lesa. I oppveksten gikk hu på turn og reiste på turnstevner, bl.a. te Wien, og mens hu fortsatt bodde på Vormedal, tok dei bussen te byen og gikk på kino og ein tur i Haraldsgatå. Då hu blei 16 år flytta hu te byen og bodde på hybel og jobba på Haugesund sjø. Gerd møtte Jan Christian Johnsen, på dans på Dalen samfunnshus på Karmøy. Dei gifta seg i rådhuset den 2. september 1967 og hu va lykkelige med sin ektemann. Den førsta tidå som ektepar bodde dei på loftet te svigerforeldrene, men då høyblokkene blei bygd i 1969, kjøpte dei seg leilighet der. Førstefødte, lille Ruth, kom te verden i 1968 og minstajentå Sissel ble født i 1969. Døtrene kunne fortella at heila livet kalte Gerd dei for små-pikene sine. Dessverre omkom ektemannen i ei drukningsulykke i 1971, under ein fisketur. Hu ble derfor enka, barra 26 år gammal, og blei alenemamma te Ruth og Sissel. Hu valgte å værra aleine resten av livet. Svigerforeldrene som bodde i nærheten og familien på Vormedal hjalp te med å passa barnebarnå. Gerd hadde ein god relasjon te sin far. Han jobba på tarefabrikken på Vormedal dei siste årå, og då han blei pensjonist blei han invitert på julebord, med Gerd som følge, ettersom Marie då hadde gått bort. Der blei han påspandert mye drikke og det blei månge gode historiar. På tross av å være alenemamma for sine to døtre, var Gerd alltid opptatt av at dei skulle dra på ferie. Ruth og Sissel har månge gode minner fra et mangfold av ferieturer. Det blei bilferiar i Norge, Sverige, Danmark og te og med te England, kor hu ikkje va redde for å kjøra på venstra sidå av veien. De va og på Mallorca to gånger. Hu va ei modige dama. Bilen slo seg alltid vrange på dei fleste bilturane, kunne døtrene fortella. Gerd hadde ulike jobbar for å tjena te livets opphold mens døtrene vokste opp. Fra punchedame ved Haugesund Sjø forsikringsselskap, EDB-operatør ved Haugaland Datasenter og kontorassistent ved Kopervik videregående skole. Hu hadde og et kortvarig vikariat på HMV. Då hu bestemte seg for å bli lærar, tok hu først kveldsskole for å få studiekompetanse og, då døtrene hadde forlatt rede, flytta hu te Bergen, bosatte seg på studentheimen på Fantoft og utdanna seg innen språk og litteratur. Gerd tilegna seg undervisningskompetanse både i engelsk, norsk og tysk på videregående nivå i denna perioden. Gjennom sitt yrkesliv som språklærer, underviste hu både elevar med norsk som morsmål og fremmedspråklige på flere skoler, deriblant Bergen Katedralskole, Åsane Gymnas, Bergen Maritime videregående skole og Fiskarfagskulen i Austevoll, kor hu og bodde i 14 år. På sistnevnte arbeidsplass, jobba hu nesten fram te hu ble pensjonist. Det sista arbeidsåret flytta hu tebake te Bergen og jobba på Tertnes videregående skole. Hu var ein populære lærar, som hadde evnen te å se elevane. Hu var ofta den som va med på elevturar te Danmark og strakk seg långt for å se itte den enkelte ungdommen. Ein gång havna hu på en strippeklubb, fortalt hu døtre. Bilder som Gerd etterlot seg, vise ungdom som er trygg på sin lærer. Dei sitte tett i tett, og bildene skildrer latter, smil og mye glede. Mens hu bodde på Fantoft gikk hu og på Bengalikurs og tilbragte ein del tid i Bengaliforeningen kor hu fant seg nye venner. Dei som var yngre kalte na her for mamma. Hu var snille og inkluderande. Sa aldri et vondt ord om noen, uansett hudfarge eller legning. I 2002 blei Gerd mormor te Simen og året etter blei og Mika født. Hu va ei snille, omsorgsfulle mormor, som delte kunnskap og historiar. Då barnebarnå va små satt hu ein del barnevakt og, Simen, som studerer i Bergen, var og med mormor på quizkvelder dei siste årå. Gerd var veldig glad i julå, og som voksen. Då kom hu på besøk te Haugesund og det blei pakkedeling med slektå og førjulskos med venninner. Dei siste årene fikk og døtrene bli med på denna selskapeligheten. Gerd var ateist og levde livet te fulle. Hu hadde et rikt liv med månge interesser. Venner hu likte å vær i lag med var Ester, Anne Jenny og Gerd i Haugesund, og blant andre, Raiya fra studiedagene og mange nye venner fra quiz-miljøet i Bergen. Gerd likte og å lesa både skjønnlitteratur og se på nyheter og sport. Teaterbesøk var og populært. Hu va ei smarte dama, og viste sin klokhet på flere måtar, og quiz var noe hu likte å delta på. Hu var med på både Jepardy, QuizDan, NM i quiz og quiz på P4. I tillegg var hu glad i dyr, og dei hadde katter mens hu ennå bodde i Haugesund. Døtrene omtalte henne også som en ekte globetrotter, for i voksen alder reiste hu på Interrail flere ganger. Gjennom pensjonisttiden likte hu å ta seg en tur på danskebåten. I diskusjonar, kunne hu være veldig sta, og ga seg ikkje om hu meinte hu hadde rett. Ei dame med bein i nesen, rett og slett. Hu likte å fortella vitsar. Gjerna dei samme om og om igjen. Døtrene opplevde at hu hadde en litt spesiell humor. Dei opplevde henne også som svært målrettet, god, generøs, selvstendige og tålmodige. Gerd valgte å værra seg sjøl, på alle måtar! Gerd fikk kreft for fem år siden og ble rammet av sykdommen flere ganger, men med flere positive utfall etter behandlinger på sykehus. Men fra april i år gikk det dessverre gradvis nedover og hu døde brått den 7. juli på Haukeland sykehus. ___________________________________________________________________________ Gerd va et godt medmenneske med stolthet, verdighet og ydmykhet overfor det livet ga. Me vil huske den friska og livsglada Gerd som et omtenksomt og raust menneske. Livet te Gerd Lillian Lindø Johnsen er slutt; me vet at gode tanker vil prega Gerd sitt minne.

To Sissel and Ruth, my thoughts and prayers are with you both! I am so very grateful that I got to see Gerd in May, it was something that I always wanted to do! I feel blessed to have known her and am sorry I did not make the trip to Norway sooner! GIF bless you all and know that your mum has earned her wings! Xxxx

Det var hyggelig å treffe deg. Hyggelige minner fra en julekveld kommer alltid til å være i mitt minne. Hvil i fred.

Takk for mange gode minner fra barndommen og i voksen alder. Hvil i fred kjære Gerd ️